Å bli far sånn helt plutselig
Jeg har igjen blitt far. Det skjedde i begynnelsen av desember. Plutselig kom den nye sønnen, nærmest uten forvarsel. Familien ble større, gladere og sprekere takket være ham. Nå ligger han fornøyd strategisk plassert mellom kjøkkenet og stua. Høyst sannsynlig fordi middagen som den nybakte mora er i ferd med å lage, allerede dufter godt. Samtidig er han svært tilfreds fordi han også i dag har fått lov til å gjøre det som gleder ham aller mest; nemlig å bruke musklene sine til å løpe fort med far hengende etter seg. Han heter Fenris, veier 30 kilo og er nesten 150 centimeter lang når han strekker seg. Fra potene og opp til nakke-skulderpartiet er det 70 centimeter. En rank og spenstig kar på tre år. Det nye familiemedlemmet er altså en Alaska husky. Det fine med Fenris er at han bidrar til folkehelsen i heimen på flere måter: Ingen levende skapning kan vise så mye ubetinget kjærlighet som en hund. Det gjør oss alle gladere. Vi kommunisere også mer på den måten Kongen snakke