Eilif Aslaksen produksjoner

I dag ble jeg intervjuet av Ságat om blogginnlegget  jeg skrev om "Deep Throat"  - Oscar Varsi. Han var kilden vår i Samerettsutvalget, og som bidro til at vi kunne fortelle folket om forslagene utvalget arbeidet med. Under intervjuet kom jeg på en ting: Hva skjer egentlig med innstillingen som Samerettsutvalget la fram i 2007? Ettersom det var Ságat som intervjuet meg i dag, passer det å bruke dette bildet. Det er tatt en augustdag i 1983 på kontoret jeg hadde i Ságats redaksjon i Lakselv. Der jobbet jeg fram til februar 1984. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger, blant annet fra sametingspresident Aili Keskitalo som syntes det var en spennende samtidshistorie. Den beste responsen kom imidlertid fra ei som sto Oscar svært nær. "Godt å lese om pappa, og ikke minst godt at det blir kjent.", skrev Hege blant annet. Og under intervjuet med Ságats Tom Hardy dukket altså Samerettsutvalget opp igjen. Fra en bortgjemt krok i hjernen var det noe som sa at

- Dere vet mye. Det er bra og et godt utgangspunkt. Men før jeg gir noe, må dere love meg anonymitet så lenge jeg lever. Vi hadde drukket kaffe, snakket om laksefiske, fjorårets OL på Lillehammer, de samiske organisasjonene, Sametinget - og livet. Etter hvert penset vi mer inn på det vi var på jakt etter: Hva ville Samerettsutvalget si i innstillingen det hadde jobbet med siden 1984? Den innstillingen som kom da, i 1984, var grunnlaget for nettopp Sametinget. Bare fire år senere, i 1989, ble det første Sametinget valgt. Mannen vi var på besøk hos, var en av personene som ble utnevnt i 1980 for å utrede samiske kulturelle, politiske rettigheter, og de samiske rettighetene knyttet til land, vann og ressurser i Finnmark. Men det som var utgangspunktet for oppnevningen av utvalget i 1980, var jo altså å utrede samiske rettigheter. Var det for eksempel slik at land og vann tilhørte det samiske folk, og hvordan skulle disse rettighetene "praktiseres" i hverd

En gammel radio. En gammel journalist. Begge er fra forrige årtusen. Den ene virker ikke lenger, mens den andre fortsatt har lyst til å holde det gående. Nå med noe som mange har holdt på med lenge, nemlig blogging. Egentlig skulle jeg begynne i fjor. 2013 var et slags jubileumsår for meg: 30 år som journalist og 50 år som menneske. Jeg skynder meg langsomt, og nå har jeg altså skrevet mitt første blogginnlegg på EAP - Eilif Aslaksen Produksjoner. At jeg startet akkurat i dag skyldes at jeg har studert Google+. Fant på å lage en side  hvor jeg la opp en hel del av sakene jeg har jobbet med i løpet av de siste årene. For å kunne se innleggene må man ha Google+. Følte at det var naturlig å ta steget inn i bloggingens verden. Sannsynligvis blir det flest innlegg om journalistikk og media, men også andre temaer vil bli berørt. Så er det bare å se hvor produktiv den gamle journalisten er. Ettersom jeg har jobbet såpass lenge, blir det tilbakeblikk på prosjekter jeg har jobbet med.