Eilif Aslaksen produksjoner

Her er representantene som kom inn etter valget i 1997. Johan Mikkel "Puma" Sara i bakerste rekke helt til høyre. Foto: Sametinget. Champagnen er drukket . Glassene er vasket, og står klare til neste feiring. Presidenter, professorer, eksperter, journalister og alle de andre som folket har valgt inn, ligger bare som navn igjen i hotellets dataregistre. Festen er over, jubileet blitt historie. Kopiene fra hotellets printer vil etter hvert ligge i forskjellige arkiv som bilag til alle reiseregningene som er anvist og betalt. Jeg var ikke der. Jeg var heller ikke der for 25 år siden. Da var jeg i Oslo og hadde nettopp begynt på Norsk Journalisthøgskole for å lære mer om hvordan jeg skulle finne sporene, papirene som kunne fortelle historier som lå gjemt et sted, historier som kanskje noen ikke ville skulle fortelles. Han var heller ikke på den store festen, men han var der for 25 år siden. Og han var der i 20 år. Puma klatret høyere og høyere, så høyt at hele verden

Unge samfunnsengasjerte mennesker har alltid gjort meg begeistret. Unge som vil noe og brenner for noe, er de som fører samfunnet videre. Søndag ble et slikt ungt menneske valgt til å lede den største samiske organisasjonen og det største samepolitiske partiet i Norge. Som onkel – čeahci -  er jeg stolt over at Beaska Niillas ble valgt  til ny leder i Norske Samers Riksforbund. Slik jeg kjenner ham vil han vokse med oppgavene og utfordringene. Han er en dyktig fyr og en likandes kar. Valget av min brorsønn gjør at jeg tar en journalistisk pause. Konkret betyr dette at jeg ikke ser det som riktig å arbeide med samepolitiske saker all den tid Beaska Niillas har posisjonen han har nå. Dette henger sammen med journalistisk integritet. Uansett hvor objektivt og balansert jeg skulle formidle nyheter og reportasjer fra det samepolitiske miljøet, kan det alltid være noen som drar min integritet i tvil på grunn av nære og familiære bindinger til en politisk leder. I en slik sit