Jeg tar en journalistisk pause

Unge samfunnsengasjerte mennesker har alltid gjort meg begeistret. Unge som vil noe og brenner for noe, er de som fører samfunnet videre. Søndag ble et slikt ungt menneske valgt til å lede den største samiske organisasjonen og det største samepolitiske partiet i Norge.

Som onkel – čeahci - er jeg stolt over at Beaska Niillas ble valgt til ny leder i Norske Samers Riksforbund. Slik jeg kjenner ham vil han vokse med oppgavene og utfordringene. Han er en dyktig fyr og en likandes kar.

Valget av min brorsønn gjør at jeg tar en journalistisk pause. Konkret betyr dette at jeg ikke ser det som riktig å arbeide med samepolitiske saker all den tid Beaska Niillas har posisjonen han har nå.

Dette henger sammen med journalistisk integritet. Uansett hvor objektivt og balansert jeg skulle formidle nyheter og reportasjer fra det samepolitiske miljøet, kan det alltid være noen som drar min integritet i tvil på grunn av nære og familiære bindinger til en politisk leder. I en slik situasjon ønsker jeg ikke å komme. Integritet betyr selvstendighet, ukrenkelighet. Selv om jeg formelt sett ikke ville vært inhabil etter habilitetsreglene, anser jeg selv for å være uskikket til å dekke samepolitiske saker hvor min brorsønn eventuelt skulle ha en rolle. Som leder av det største samepolitiske partiet, sier det seg selv at Beaska Niillas vil være sentral i de fleste sakene.

Det blir spennende å følge samepolitikken fra sidelinjen etter å ha arbeidet med temaet i om lag 30 år både som avis-, radio-, tv- og nettjournalist.

Avgjørelsen er fullt og holdent min egen.

For ordens skyld; jeg tar ikke pause som journalist, men fortsetter å arbeide med andre spennende forhold i det samiske samfunnet.