Livet er fargerikt. Se dem før det er for sent.
![Bilde](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTn1VPQ35cLreZcpF0iVLW9f9v92-DVvQycJBv91ZT5R4hNbf6YGRs2oCqxvYQ5ylx6gnBjp3-tTg6BbzKmwiba8jUblevcQVqwYQkxCIcT_3133PwD0OW7OlQBiZqPEHi-BGAKWl_2bQ/s1600/10568874_720075784708272_1639302761316791373_n.jpg)
En gammel Bjørn Afzelius-låt surrer i hodet. "Liten blues vid gravens rand". Den dukket opp mens vi gjorde oss klar til å kjøre på filmpremiere. Bildet er fra åpningsscenen til Harrys film. Foto: Harry Johansen Min gode venn, slektning og kollega Harry Johansen skal vise filmen "Ivnnit ja Eallin"/"Fargene og Livet" i Karasjok. Skal man dømme ut i fra Facebook, er interessen stor. Mange i Karasjok ønsker å se filmen om "Dennis" som Amund Anti er blitt kalt gjennom stort sett hele sitt liv. Alle i Karasjok har alltid sett ham, men kanskje egentlig uten å se ham. Amund er nemlig en av bygdas alkiser med langt hår, skjegg og rufsete i klesstilen. Ikke en du inviterer hjem til middag liksom. Og samtidig en som heller ikke viser seg fram på grunn av sin elendighet og alkoholisme. Akkurat dette er også åpningsscenen i filmen. Amund forteller at han stod ved gravens rand, ja nesten i graven. Han orket ikke mer. Han ville følge noen av kam