onsdag 20. august 2014

Ingen respekt for Gufihttar

Maskinene står klare. Lokale byråkrater og politikere i Karasjok har sagt ja. Bygningsarbeiderne har fått de detaljerte tegningene. Alt er klappet og klart til bygging. Men først nå spør man egentlig om lov. Overnattingen på tomta ved Sametinget er respektløst.





Både kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby og sametingsdirektør Rune Fjellheim forteller med stor innlevelse og overbevisning om den sterke samiske tradisjonen om å spørre om lov.

– Dette er en tradisjon i det samiske området. Selv er jeg opplært av mine besteforeldre. På elgjakt, for eksempel, spør jeg alltid de underjordiske først om vi får sette opp lavvoen, slik at vi skal få fred, forteller Jan Roger Østby til VG.

Men setter Østby opp lavvoen hvis han får svar om at det ikke passer? Nei, han setter den opp et annet sted av respekt for tradisjonen og åndeverdenens svar Østby eventuelt skulle få.

Handlingen med å overnatte på tomta skjer altså for å få lov til å bygge, ro rundt prosessen og til slutt få ro til å bli boende og værende på stedet. Etter hvert har dette blitt nærmest en kotyme i forbindelse med bygging av statlige bygg i samiske områder. Dette skjedde under oppstarten av Diehtosiida (vitenskapsbygget) i Kautokeino og i Kirkenes da byggingen av det nye sykehuset tok til.

Jeg har stor respekt for tradisjonen om å be om lov av gufihttar ("de underjordiske"). Selv gjør jeg det samme som Østby når jeg for eksempel skal sette oppe telt eller lavvo. Det har ikke noe å gjøre med om jeg tror på dette eller ikke, men fordi det er noe jeg har blitt fortalt av de som er eldre enn meg. Altså en tradisjon. Om andre synes det er tåpelig og latterlig bryr jeg meg ikke om.



Også i moderne tid har jeg hørt historier om at folk som gikk med planer om boligbygging, faktisk har overnattet på den tiltenkte tomta før dem i det hele tatt har søkt. Det forteller at skikken om å spørre om lov fortsatt står sterkt.

Derfor begynner Statsbygg og Sametinget i feil ende, synes jeg. Oppdragsgiveren har for lenge siden funnet hensiktsmessig tomt. Plan- og bygningsloven er fulgt til punkt og prikke med søknader, høringer, saksbehandling og vedtak. Og til slutt: Spaden kan stikkes i jorda.

Og det er altså nå Sametinget og Statsbygg begynner å følge den levende tradisjonen og skikken. Med lokale- og nasjonale medier på plass i lavvoen forteller man i fullt alvor og dyp respekt (som er flott og folkeopplysende) at man skal sove på tomta for å få lov og ro.

Men hva hvis noen av de overnattende i lavvoen virkelig blir forstyrret eller på en eller annen måte får beskjed fra gufihttar om at "nei, dessverre, her kan det ikke bygges"? Vil vedkommende fortelle om sine opplevelser fra natten? Og hvis det skjer; vil byggherren respektere det? Det skal nok en god del til for å stoppe et byggeprosjekt til 75 millioner kroner etter at kontrakter er undertegnet og maskinenen står klar.

Hva om man heller framskyndet tradisjonen med å spørre "de underjordiske"? Hva om Statsbygg eller andre byggherrer sov på aktuelle byggesteder før de formelle prosessene startet? 

Hvis man virkelig ønsker å ha respekt for denne tradisjonen, spør man ikke om lov like før byggingen settes i gang. Det som skjer i natt, og som har skjedd i forbindelse med tidligere byggestarter, er egentlig velregisserte PR-framstøt som funker godt. Å bruke skikken på denne måten er etter mitt syn respektløst.

God natt og sov godt...Gufihttar inkludert.

Og da alle våknet onsdag morgen hadde alle sovet godt, og Finnmark Dagblad fulgte opp saken i dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar