torsdag 28. august 2014

Livet er fargerikt. Se dem før det er for sent.

En gammel Bjørn Afzelius-låt surrer i hodet. "Liten blues vid gravens rand". Den dukket opp mens vi gjorde oss klar til å kjøre på filmpremiere.


Bildet er fra åpningsscenen til Harrys film. Foto: Harry Johansen



Min gode venn, slektning og kollega Harry Johansen skal vise filmen "Ivnnit ja Eallin"/"Fargene og Livet" i Karasjok. Skal man dømme ut i fra Facebook, er interessen stor. Mange i Karasjok ønsker å se filmen om "Dennis" som Amund Anti er blitt kalt gjennom stort sett hele sitt liv.

Alle i Karasjok har alltid sett ham, men kanskje egentlig uten å se ham. Amund er nemlig en av bygdas alkiser med langt hår, skjegg og rufsete i klesstilen. Ikke en du inviterer hjem til middag liksom. Og samtidig en som heller ikke viser seg fram på grunn av sin elendighet og alkoholisme. Akkurat dette er også åpningsscenen i filmen. Amund forteller at han stod ved gravens rand, ja nesten i graven. Han orket ikke mer. Han ville følge noen av kameratene som tidligere hadde tatt skrittet helt ut.

Jeg har vært så heldig å kunne følge med gjennom hele prosessen til Harry, helt fra den første ideen til den ferdig klipte filmen. Og resultatet er storslått. En film om en alkoholiker er ikke noe unikt, men denne filmen er likevel unik. Unik fordi den viser et menneske på en virkelig, autentisk og troverdig måte. Sosialpornografi er et ord som ofte brukes i forbindelse med denne type filmer, men "Fargene og Livet" er milevis fra det. Det er enkelt og greit et fantastisk dokumentarisk kunstverk.

En av de sterkeste scenene i filmen, synes jeg, er der Amund forbereder sin egen kunstutstilling i Karasjok i fjor sommer. Han skal vise fram verkene sine han har skapt som elev på Kunstskolen. Men ingen kommer. Ingen bryr seg egentlig om en av bygdas alkiser.

Men i kveld kommer det mange. Og det fortjener Amund. I likhet med de fleste mennesker ønsker også han å bli sett, sett slik han er. Harry viser fram dette menneske på en vakker måte i alle livets farger.

Sangen til Bjørn Afzelius er forresten slik:

"Köp inga blommor, sänd ingen krans
För så dags så finns jag nån annanstans
Vill du ge mej nåt så ge det till mej nu


Sjung ingen lovsång, håll inga tal
Låt bli att säja hur fin jag var
Vill du säga nåt så säj det till mej nu

Känn ingen ånger invid min grav
Fäll inga tårar av samvetskval
Om du ångrar nåt så visa mej det nu."


Gratulerer med filmen, Harry og Amund. Dere viser stor kunst.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar